del?rsrapporter

Fallende internasjonale kornpriser

Husholdningenes andel fastrentel?n uendret

Andelen av finansforetakenes utl?n til husholdningene med fast rente falt i
kredittforetakene, var tiln?rmet uendret i bankene, men ?kte i de statlige
l?neinstituttene. For finansinstitusjoner i alt var andelen tiln?rmet
uendret fra 3. til 4. kvartal i fjor.

[Figur: Banker, kredittforetak og statlige l?neinstitutter.
Rentebindingsandel p? utl?n til husholdninger. 1. kvartal 2004-4. kvartal
2009]

[Figur: Banker og kredittforetak. Andel utl?n til husholdninger med
gjenst?ende rentebinding og andel rammel?n. 1. kvartal 2004-4. kvartal
2009]

Fastrenteandelen i finansinstitusjonenes utl?n til husholdninger ?kte i de
tre f?rste kvartalene i 2009, men falt marginalt med 0,1 prosentpoeng i 4.
kvartal, til 9,8 prosent. Portef?ljeendringer bidro til at andelen l?n med
fast rente falt fra 6,4 til 5,6 prosent i kredittforetakene og ?kte fra 7,7
til 7,8 prosent i bankene i 4. kvartal 2009. Fastrenteandelen av utl?n fra
statlige l?neinstitutter til husholdningene ?kte fra 33,0 til 34,6 prosent
i 4. kvartal etter ? ha ?kt ogs? i de to foreg?ende kvartalene.

Stor ettersp?rsel etter rammel?n bidrar til lavere fastrenteandel i
husholdningene

Den h?ye fastrenteandelen i de statlige l?neinstituttene, sammenlignet med
de andre finansinstitusjonene, kan blant annet ha sammenheng med at banker
og kredittforetak tilbyr rammel?n der det ikke er mulig ? binde renten.
Andelen rammel?n med pant i bolig av husholdningenes utl?n fra banker og
kredittforetak har ?kt stort sett hvert kvartal de siste seks ?rene og
utgjorde rundt 25 prosent av utl?nene i 4. kvartal 2009. For
nedbetalingsl?n til husholdninger fra banker og kredittforetak sett under
ett utgjorde l?n med rentebinding anslagsvis 9,5 prosent ved utgangen av
2009.

[Tabell: Andel utl?n med rentebinding til husholdninger fra banker,
kredittforetak og statlige l?neinstitutter etter rentebindingstid. I
prosent av utl?n i alt. 1. kvartal 2004-4. kvartal 2009]

Rentebinding i Norge

? binde renten gir st?rre forutsigbarhet for rentekostnader i
bindingsperioden og kan ofte regnes som en enkel forsikring mot
rente?kninger. Dersom fastrentene er lave i forhold til hvilke forventinger
husholdningene har om utviklingen til den flytende renten, kan det bidra
til ?kning i andelen utl?n med rentebinding. ?nsker en l?ntaker ? g? ut av
en rentebindingsavtale, m? vedkommende normalt betale en overkurs hvis
fastrenten er h?yere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den
flytende renten, kan l?ntaker f? utbetalt en underkurs om han/hun kan g? ut
av fastrenteavtalen.

Til sammenligning har det i blant annet Sverige og Danmark v?rt
vanligere at publikum binder renten p? sine l?n i godt utbygde markeder med
lengre l?petider og til gunstige betingelser. En annen ?rsak til lave
andeler fastrentel?n i Norge kan v?re at flere l?ntakere kan ha vurdert
fastrentel?n mer som spekulasjon enn forsikring, og at Norges Banks
renteforventninger er klart kommunisert til markedet.

http://www.ssb.no/orbofur/

Similar Posts