Finansinstitusjoner, 4. kvartal 2009

Aksjetap gav jevnere inntektsfordeling

Mange husholdninger i toppen av fordelingen solgte aksjer med tap i 2008. Dette f?rte til mindre forskjeller mellom topp og bunn i
inntektsfordelingen.

Ogs? i 2008 hadde norske husholdninger en meget god inntektsutvikling, med en ?kning i medianinntekt per forbruksenhet p? 3,9 prosent i faste priser. Dette var likevel lavere realvekst enn ?ret f?r da medianinntektene ?kte med hele 7,5 prosent.

Svakere vekst i toppinntektene

Rangerer en befolkningen etter st?rrelsen p? husholdningsinntektene, hadde den h?yeste inntektsklassen (90. persentil) en realvekst i inntektene p? 3,5 prosent, en noe svakere inntektsvekst enn de som befinner seg midt i fordelingen. Tallene viser ogs? at inntektsveksten var svakere for de som befinner seg enda h?yere opp i inntektsfordelingen. Inntektsutviklingen i toppen av inntektsfordelingen blir i stor grad p?virket av utviklingen i aksjemarkedet. I kj?lvannet av finanskrisen solgte mange aksjer med tap, som gav redusert inntektsvekst.

Ogs? de som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, hadde en noe lavere vekst i husholdningsinntektene enn de midt i fordelingen. Den laveste inntektsklassen (10. persentil) ?kte inntekten med 3,3 prosent i 2008, m?lt i faste priser. Det kan v?re flere forklaringer p? denne utviklingen. Blant annet best?r denne gruppen av mange innvandrere som har kommet til landet i l?pet av ?ret. 2008 var et ?r med rekordstor innvandring.

Noe jevnere inntektsfordeling

Den svake inntektsveksten i toppen av fordelingen f?rte til at de h?yeste
inntektsklassene fikk redusert sin andel av totalinntektene i samfunnet.
Mens tidelen med h?yest inntekt disponerte 21,4 prosent av all inntekt i
2007, var tilsvarende andel 20,8 prosent i 2008. Tidelen av befolkningen
med lavest inntekt disponerte p? sin side samme andel som ?ret f?r (4
prosent), mens de midt i fordelingen ?kte sin andel av totalinntekten. I
sum f?rte dette til at forskjellen i inntekt mellom toppen og bunnen av
inntektsfordelingen ble noe redusert i 2008.

Inntekt per forbruksenhet

For ? kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger
er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av s?kalte
ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt
per forbruksenhet. Disse forbruksvektene skal b?de ta hensyn til at store
husholdninger trenger h?yere inntekt enn mindre husholdninger for ? ha
tilsvarende levestandard, men ogs? at store husholdninger vil ha
stordriftsfordeler n?r det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin,
avis, bredb?ndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer
flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken er det benyttet to ulike skalaer:
OECD-skalaen og EU-skalaen (http://www.ssb.no/inntekt/ekvi.html).

Persentiler

En vanlig metode for ? studere inntektsforskjeller er ? dele inn
befolkningen i like store inntektsklasser, for eksempel tidelsgrupper eller
desiler. Verdien (persentilen) som avgrenser den tidelen av befolkningen
med lavest inntekt blir da kalt for P10, mens verdien som avgrenser den
h?yeste tidelen kalles P90. Medianen, eller den midterste verdien som deler befolkningen i to like store deler, kalles P50.

Statistikkgrunnlaget

Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter mottatt av
husholdningene i inntekts?ret. Fra og med inntekts?ret 2004 er
inntektsstatistikken en totaltelling som omfatter alle personer i private
husholdninger, og som bor i landet ved utgangen av ?ret. Datagrunnlaget er n?rmere beskrevet i “Om statistikken”.

http://www.ssb.no/iffor/

Authors

Related posts

Top