Finans

Nasjonalregnskap, institusjonelt sektorregnskap, kvartalsvis. Husholdninger og ideelle organisasjoner, 4. kvartal 2009

?kning i disponibel realinntekt
Sesongjusterte tall viser at husholdningenes disponible realinntekt ?kte med 3,7 prosent fra 3. til 4. kvartal i 2009. For 2009 sett under ett var den disponible realinntekten 4,8 prosent h?yere enn ?ret f?r.
[Figur: Disponibel realinntekt. 1. kvartal 2002-4. kvartal 2009. 2007=100]
Nominelt ?kte den disponible inntekten med 7,4 prosent fra 2008 til 2009. Den ?kte jevnt i l?pet av 2009, og fra 3. til 4. kvartal gikk den opp med 3,7 prosent. L?nnsinntektene, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, ?kte moderat gjennom 2009. Reall?nnen, det vil si
l?nnsinntekter korrigert for prisstigning, bidro til ? trekke disponibe realinntekt opp 0,5 prosent p? ?rsbasis.
Vekst i arbeidsledighetstrygd og sykepenger
Pensjoner og offentlige st?nader ?kte med 9,4 prosent fra 2008 til 2009. Fra 3. til 4. kvartal 2009 gikk de opp med 1,9 prosent, if?lge sesongjusterte tall. Den sterke veksten i pensjoner og st?nader i 2009 var med p? ? ?ke disponibel realinntekt med 2 prosentpoeng. Halvparten av
bidraget kom fra vekst i arbeidsledighetstrygd og sykepenger.
Lavere rente ?kte disponibel inntekt
Uroen i finansmarkedene fortsatte i 2009, og renteniv?et var nesten halvert i forhold til ?ret f?r. Forel?pige anslag viser at formuesinntektene, som best?r av renteinntekter og aksjeutbytte, falt med n?rmere 30 prosent fra 2008 til 2009. Formuesutgiftene best?r i all hovedsak av gjeldsrenter, og de gjentatte rentenedsettelsene i 2009 resulterte i at formuesutgiftene
totalt sett ble redusert med om lag 47 milliarder kroner fra ?ret f?r. Fra 3. til 4. kvartal falt renteutgiftene med over 20 prosent.
Siden husholdningenes renteutgifter er vesentlig h?yere enn renteinntektene, bidro lavere rentebelastning, netto, samlet sett til n?rmere halvparten av veksten i disponibel realinntekt i 2009.
Om bidrag til vekst i disponibel realinntekt: se tabell 8.1 i ?Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter og utgifter?, ?konomiske analyser 1/2010, side 112
?kt sparing
De forel?pige tallene viser at sparingen1 i husholdninger var p? n?rmere 80 milliarder kroner i 2009, mot 34 milliarder kroner i 2008. De sesongjusterte tallene viser at sparingen ?kte gjennom ?ret. Spareraten for 2009 er ansl?tt til 7,5 prosent, mens den var kun 3,4 prosent i 2008.
[Figur: Sparerate. Sesongjustert. 1. kvartal 2002-4. kvartal 2009. Prosent]
[Tabell: Disponible inntekt og sparerate for husholdninger og ideelle organisasjoner, vekst fra forrige periode, sesongjustert]
Revisjoner
Resultatene fra kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap bygger p? beregninger der datagrunnlaget er forel?pig. Usikkerheten er st?rst for det siste kvartalet. Ny informasjon innarbeides fortl?pende og vil medf?re revisjoner av tidligere publiserte tall. Det kvartalsvise institusjonelle sektorregnskapet avstemmes fortl?pende mot kvartalsvis nasjonalregnskap
(KNR). Ved oppdatering av ujusterte serier for de siste kvartalene kan de tilbakeg?ende sesongjusterte seriene endre seg.
1 Sparing i husholdninger er definert som disponibel inntekt fratrukket konsumutgiftene og korrigert for endringene i husholdningenes netto pensjonsfond.
http://www.ssb.no/knri/

Similar Posts