Rentebinding i banker og andre finansforetak, 1. kvartal 2010

Stabil rentebindingsandel

Andelen l?n med fast rente av finansforetakenes totale utl?n til
l?nnstakere var tiln?rmet uendret ved utgangen av 1. kvartal i ?r.
Fastrenteandelen ?kte noe i banker og kredittforetak, mens den falt i de
statlige l?neinstituttene.

Fastrenteandelen av finansinstitusjonenes utl?n til l?nnstakere ?kte i de
tre f?rste kvartalene i 2009, men falt marginalt i 4. kvartal 2009 og 1.
kvartal 2010. Ved utgangen av 1. kvartal 2010 viser tallene at 7,3 prosent
av norske finansforetaks beholdning av utl?n til l?nnstakere har
fastrenteavtale. Fastrenteandelen av finansinstitusjonenes utl?n til
husholdninger falt med 0,1 prosentpoeng til 9,7 prosent.

[Figur: Banker, kredittforetak og statlige l?neinstitutter.
Rentebindingsandel p? utl?n til l?nnstakere. 1. kvartal 2004-1. kvartal
2010. Prosent]

Nedgang i fastrenteandelen p? utl?n fra statlige l?neinstitutter

Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 ?kte fastrenteandelen p? utl?n fra
de statlige l?neinstituttene til l?nnstakere fra 16,7 til 22,5 prosent. I
1. kvartal 2010 falt denne andelen med 1,5 prosentpoeng, til 21 prosent.
Tilsvarende fastrenteandel i banker og kredittforetak ?kte fra henholdsvis
6,9 og 4,6 prosent til 7,0 og 5,0 prosent dette kvartalet, og det bidro til
at fastrenteandelen i finansinstitusjoner i alt forble om lag uendret ved
utgangen av 1. kvartal i ?r.

?kt fastrenteandel i kredittforetakene i 1. kvartal 2010 er nesten
utelukkende et resultat av portef?ljeflyttinger fra banker til
kredittforetak. P? grunn av dette kan det argumenteres for at
fastrenteandelen i banker og kredittforetak b?r sees under ett.
Fastrenteandelen av utl?n til l?nnstakere fra banker og kredittforetak til
sammen steg fra 6,1 til 6,2 prosent i 1. kvartal i ?r.

[Tabell: Andel utl?n med rentebinding til l?nnstagere fra banker,
kredittforetak og statlige l?neinstitutter etter rentebindingstid. 1.
kvartal 2004-1. kvartal 2010. I prosent av utl?n i alt]

Rentebinding i Norge

? binde renten gir st?rre forutsigbarhet for rentekostnader i
bindingsperioden og kan ofte regnes som en forsikring mot rente?kninger.
Dersom fastrentene er lave i forhold til forventninger om utviklingen til
den flytende renten, kan det bidra til ?kning i andelen utl?n med
rentebinding. ?nsker en l?ntaker ? g? ut av en rentebindingsavtale, m?
vedkommende normalt betale en overkurs hvis fastrenten er h?yere enn den
flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten, kan l?ntaker f?
utbetalt en underkurs om han/hun kan g? ut av fastrenteavtalen.

Rentebindingstid

I den norske rentebindingsstatistikken benyttes gjenst?ende
rentebindingstid. Med dette menes tid fra finansinstitusjonenes
innrapporteringstidspunkt og fram til neste renteregulering for hver enkelt
avtale. L?n hvor Finansavtalelovens § 50 i prinsippet gir de facto 6 ukers
rentebindingstid, er definert som l?n med flytende rente.

Sektorgruppering

Sektorgrupperingen husholdninger inneholder sektoren l?nnstakere, men
ogs? blant annet selvstendig n?ringsdrivende og personlige foretak. H?yere
andel rentebinding for husholdninger enn for l?nnstakere indikerer at
fastrenteandelen er h?yere for selvstendig n?ringsdrivende og personlige
foretak enn for l?nnstakere. Pensjonister, studenter og trygdede er
inkludert i sektoren l?nnstakere. Se “om statistikken” for n?rmere
informasjon om sektorgrupperinger.

?vrig informasjon

Rentebindingsstatistikken omfatter l?n b?de i norsk og utenlandsk
valuta.

http://www.ssb.no/orbofur/

Authors
Top