Utl?p av tegningsperioden i fortrinnsrettemisjonen

Lavere overskudd for offentlig forvaltning

Offentlig forvaltnings overskudd for 2009 var p? 233 milliarder kroner, 252 milliarder lavere enn i 2008. Kraftig nedgang i petroleumsinntekter kombinert med vekst i offentlige utgifter forklarer den sterke reduksjonen.

SSB publiserer n? forel?pige tall for 2009 og oppdaterte tall for 2008. For 2008 er det kun enkelte p?l?pte skatteinntekter som er endret fra forrige publisering.

Offentlig forvaltnings totale inntekter var p? 1 332 milliarder kroner i 2009, en nedgang p? 172 milliarder kroner eller 11 prosent sammenlignet med 2008. De totale utgiftene ?kte med 80 milliarder sammenlignet med 2008, og summerer seg til 1 099 milliarder kroner. Utgiftskategorien med sterkest vekst er st?nader til husholdningene, som ?kte med over 28 milliarder kroner. Her finner vi blant annet arbeidsl?shetsst?nader, som ble mer enn doblet fra 2008 til 2009. Lavere inntekter og ?kte utgifter reduserte overskuddet m?lt ved nettofinansinvestering til 233 milliarder kroner.

Lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten

Statsforvaltningens totale inntekter varierer ofte i takt med inntektene fra petroleumsvirksomheten. Inntektene fra petroleumsvirksomheten best?r i hovedsak av uttak fra statens direkte ?konomiske engasjement i petroleumsvirksomhet (SD?E) og skatt p? inntekt og formue ved utvinning av petroleum. De f?rste anslagene for 2009 viser at statens inntekter fra
petroleumsvirksomheten reduseres fra 412 milliarder i 2008 til 251 milliarder i 2009. Les mer om petroleumsinntekter her.

Fortsatt stort underskudd i kommuneforvaltningen

Kommunenes inntekter ?kte mer enn utgiftene fra 2008 til 2009, men underskuddet m?lt ved nettofinansinvestering var fortsatt betydelig – om lag 23 milliarder kroner. Skatt p? formue og inntekt ?kte med knapt 11 prosent til 132 milliarder, og overf?ringer fra statsforvaltningen ?kte med 16 prosent til 136 milliarder. I denne inntektsposten ligger blant annet en betydelig del av tiltakspakken for ? stimulere sysselsettingen i norsk ?konomi – en stor del av denne var rettet mot kommunesektoren.

Utgiftene totalt ?kte med n?r 23 milliarder, eller knapt 7 prosent, fra 2008. Dette er den laveste vekstraten siden 2005. L?nnskostnader utgj?r over halvparten av ommuneforvaltningens totale utgifter, og ?kte med over 13 milliarder, eller omtrent 8 prosent. Kj?p av varer og tjenester er ogs? en betydelig utgiftskomponent, men ?kningen p? 7 prosent var relativt sett
lavere enn den har v?rt p? flere ?r.

Kommuneforvaltningens renteutgifter falt fra 2008 til 2009 fra nesten 16 milliarder kroner til 11 milliarder. Urolighetene i finansmarkedet gjorde 2008 til et ?r med s?rlig h?ye renteutgifter, fordi renteutgiftene ogs? inneholdt kursfall i verdipapirene som akt?rer i kommunesektoren eier.

Utgifter etter form?l

De form?lsfordelte utgiftene for statsforvaltningen viser blant annet en ?kning p? 13 prosent til n?rings?konomiske form?l, noe som i stor grad kan tilskrives en ?kning i investeringer i veier. Sosial beskyttelse, som omfatter blant annet st?nader til husholdninger gjennom pensjons- og
trygdeutbetalinger, ?kte med 36 milliarder. Dette tilsvarer en ?kning p? 9 prosent sammenlignet med 2008.

Form?lsfordeling av utgifter i kommuneforvaltningen viser at de klart st?rste utgiftsgruppene er utdanning og sosial beskyttelse. Disse ?kte fra 2008 med mellom 9 og 10 prosent, og utgjorde begge n?r 100 milliarder kroner i 2009.

Tidsseriebrudd

I l?pet av 2009 var det en betydelig kursoppgang p? verdipapirer, og netto verdi?kning var om lag 1,5 milliarder. Imidlertid er kursgevinster og -tap ikke lenger regnet som renter, men som omvurdering av balanseposter. De inng?r derfor ikke lenger i beregningen av nettofinansinvesteringer.

http://www.ssb.no/offinnut/

Authors
Tags

Related posts

Top